A trip down memory lane

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 14.28.59

I den første oppgaven vi fikk ble vi først spurt ”Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset? Svaret mitt var: ”tankene begynner å surre, og det jeg sitter igjen med er at jeg vil lære». Noe som fortsatt er sannheten. Jeg føler at jeg har lært utrolig mye i løpet av denne perioden med bloggen. Det har til tider vært krevende å poste et innlegg i uken, men generelt sett er jeg fornøyd. Jeg er veldig glad jeg fikk det jeg ville ut av dette kurset.

Spørsmål nummer to var ”hvordan skal jeg nå målet?”

«Jeg skal nå målet med å være ivrig og engasjert på det vi lærer. Være godt forberedt til timene, og ikke minst, være på forelesningene»

I fjor var jeg ikke mye aktiv på skolen, og leste for det meste hjemme. I år føler jeg at det har blitt bedre. Jeg synes det er gøy å være på skolen – både skolemessig og sosialt. Jeg nevnte i første innlegg av jeg måtte stramme inn selvdisiplinen min, i og med at den ikke vare mye å skryte av. Jeg føler at det har jeg gjort, i og med at bloggen står nå som en ferdig oppgave. Hadde det vært forrige semester hadde jeg sikkert sittet natten før for å fullføre alt arbeidet. Jeg skal ærlig si at jeg ikke har vært så strukturert som jeg kunne vært. Men igjen så er jeg fornøyd med arbeidet jeg har lagt i denne bloggen. Det har vært blod, svette og tårer og litt frustrasjon.

Bloggingen har ikke vært så ille som jeg trodde det skulle bli. Jeg har lært så utrolig mye på den korte tiden. Jeg har lært om journalistikkens utvikling gjennom årene, hypertekst, bedrifter på nettet, digitaliseringen og min favoritt – reportasjen for å nevne noen. Forventningene mine var ikke så høye da jeg begynte med bloggingen, men jeg oppnådde det viktige målet mitt om å lære. Det har vært mye pensumlesing, og lesing av artikler på nettet for å få et best mulig innlegg. For min del har dette halve året vært overraskende bra! Føler også at jeg har blitt litt bedre på å skrive tekster som gir mening. Jeg er glad for at jeg sitter inne med ny kunnskap som kan brukes senere. Det har vært spennende å få prøve ut bloggingen i et halvt år, men kjenner nå at jeg er klar for å tre av for denne gang.

– Hege

Vær kritisk!

«Det kan gå riktig galt når mange mennesker forholder seg ukritisk til informasjon de har fra et sosialt medium.» N.Edrup

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 17.58.54
Skjermbildet hentet fra VG

I artikkelen av N. Edrup «Forhold deg kildekritisk til sosiale medier» blir det skrevet at man ikke alltid skal stole blindt på blant annet ting som blir delt av venner på Facebook, nyheter på Twitter og på andre sosiale medier. I dag postes det ufattelig mange saker om ditt og datt. Ikke alle stiller seg kritisk til det de leser. Jeg husker en sak som dukket opp i God Kveld Norge om Maria Mena og Espen Lind som var blitt et par. Det viste seg jo senere at dette ikke var sant. Folket stoler ofte blindt på det som blir postet, og tenker seg ikke om. Jeg skal ærlig si at jeg gikk litt på den fella jeg også.

«Ingen har som oppgave å bremse uriktige opplysninger» – Pelle G. Hansen

På nettet er det ingen ”nettpoliti” som har kapasitet til å se over alt som blir postet. Dette er noe Pelle G. Hansen trekker fram i artikkelen. Uriktige opplysninger blir liggende ute på nettet og naive folk tror med en gang på det de leser. Et annet stort problem er for eksempel e-mailer som daler inn. Har selv fått en del ”GRATULERER, DU HAR VUNNET 1 MILLION. Klikk her for å hente premien”. Umiddelbart er det noe jeg er kritistk til, da det er veldig usannsynlig. Flere nettsteder som har misinformasjon sliter også med svindlere. Da får enkeltpersoner mail om å klikke her og fylle inn personinformasjon. Heldigvis er dette noe de har blitt oppmerksom på, og det har da blitt sendt ut varselmail. Svindlerne har over tid blitt mye bedre, noe som gjør de farligere. Mailene som de for eksempel sender ut ser skremmende troverdige ut. Ha øynene åpne og ta heller en telefon til selskapet som har sendt ut mail og spør.

«Det er imidlertid både enklere og rimeligere å lage et nettsted med et «bra» utseende, enn det er å lage et tidsskrift, en bok eller et fjernsynsprogram som bærer preg av at produksjonen er påkostet» – Gisle Hannemyr, Hva er Internett? 2005:70

I dag er det viktigste for nettmediene å ha mest mulig klikk. Da er det fort gjort å poste informasjon som blir gitt, som gjerne ikke alltid stemmer. Skal man florere seg på nett er det viktig å ta forhåndsregler. Ikke tro på alt som blir skrevet og still gjerne kritiske spørsmål. Ikke minst være observant når det kommer til svindlere. Alltid vær på vakt, ha øynene åpne og ikke tro på alt som skrives!

– Hege 

Referanser
– N. Edrup – «Forhold deg kildekritisk til sosiale medier» (2014)
– Lars Johnsen – «Mena til Espen Lind: Hvor lenge har du vært kjæresten min?» (2014)
– Gisle Hannemyr – «Hva er Internett?» (2005)

 

Klikk-«epedemi» i nettmediene

Fredrik Drevon tar opp relevante og gode poeng i artikkelen «Slik banaliseres mediene». Han skriver at mediene trenger trafikk for å overleve, altså klikk. Det er helt riktig. Derfor er det viktig for mediene på nett å skrive saker som fanger oppmerksomheten til leserne sine. Dette er noe Drevon kritiserer i kronikken sin. Han mener dagens journalistikk er banalt.

Skjermbilde 2015-05-09 kl. 16.32.05
Skjermbildet hentet fra Rogalands Avis fremside

 

Artikkelen er satt sammen med korte setninger for å understreke hva han mener. Han skriver for eksempel at journalister begynner setningene for det meste med ”slik”.

«Slik blir du rik. Slik blir du pen. Slik blir du yngre» – Fredrik Drevon

Han skriver også at mediene på nett vant. Altså papir er ut. Nettbrett og mobil er selvfølgelig mer brukt i dag enn papiraviser – men igjen, papiravisene har sine trofaste tilhengerskare og foretrekker avis på papir i stedet for nettet.

«Disse plattformene er mobile. Disse plattformene er dynamiske. Disse plattformene er på nett. Derfor bør du holde deg oppdatert. Sjekk nettsakene våre. Dette innholdet er gratis. Derfor betaler du ikke for innholdet. Derfor er ditt klikk viktig» – Fredrik Drevon

Noe han også tar med er at nettsaker er blitt mindre unike, i og med at avisene må ha samme nyhet når de skrive ”disse sakene blir mest lest”. Nyhetene er overfladiske og avisene på nett gjør alt i de kan for å få mest klikk da dette gir inntekt. At journalistene ikke tenker i dag er noe han også tar opp. Det eneste som betyr noe er å få mest klikk. Samme hva det koste vil.

Fordelene med nettjournalistikken i dag er at alt er tilgjengelig på nett. En trenger ikke bevege rumpa opp fra sofaen for å lese nyheter. Det at apper også er på markedet gjør det hele enda mer tilgjengelig. Det tar et tastetrykk så er man inne på både VG og Dagbladet. For den yngre generasjonen er dette det som er inn. Så det Drevon tar opp i kronikken at papiravisene tapte, og nettmediene går seirende ut som det som er ”in”.

Det er forståelig at nettavisene er avhengige av antall klikk. Dette er gjerne fordi reklameinntektene ikke er så høye som de ønsker. Da må det tys til andre metoder for å skaffe penger i kasse. At de starter sakene sine med ”slik, dette, derfor” bare for å nevne noen, er ikke noe jeg biter meg merke i. Dette er som han sier for å få mest klikk, noe som de er avhengige av om de skal ha råd til å drive aviser på nettet. At journalistene har sluttet å tenke synes ikke jeg er riktig. De må alltid være på hugget og oppdatere ofte på nettet – fordi folket forventer det. Jeg skjønner hva han mener når han sier det han sier, og at det kan virke som journalistene ikke har en så stor rolle som før.

Nettmedia åpner også til store muligheter. De når ut til en større folkemengde, og de tjener penger på abonnementer. På grunn av klikkene og reklameinntekter har de nok penger til å drive med nettmedia. Det er også lett for leserne å lese gamle saker ved hjelp av hypertekst. Ja – det kan skape forvirring hos enkelte, men da er det simpelthen bare å unngå å klikke seg videre.

Om sakene i dag er banale er opp til hver enkel. Jeg mener det er en god blanding av seriøse og litt unødvendige saker. Mediene på nett er lett tilgjengelig og de er gode på å oppdatere. Utviklingen innen journalistikk mener jeg er god, og jeg er ikke helt enig i den krasse kritikken i kronikken. Jeg forstår synspunktene hans og punktene han tar opp. Men mediene på nett er alltid i utvikling, og vil være det videre også. En kan enten ta frem kaffekoppen og lese om verden i dag, eller ta deg en pils og le av Viking FK som taper alle fotballkampene sine.

 – Hege 

Referanser
– Fredrik Drevon – «Slik banaliseres mediene» (2013)
– Pål Karstensen – «Krigen er over. Seieren er vår!» (2015)

 

Journalistikken inntar den digitaliserte tidsalder

Det er ingen stor hemmelighet av nyheter på nettet er mer populært enn å kjøpe aviser. Journalistikken har med andre ord endret seg fra gammelt av til i dag. På grunn av digitaliseringen og utviklingen har journalistenes arbeidsprosess også endret seg med tiden, naturligvis.

Før var det ikke tilgang på mobiler og data, eller nett generelt. Da kjøpte man aviser for å holde seg oppdatert på det lille journalistene fant utav. Det gikk ikke an å sende mail eller ta en rask telefon for å få opplysninger av en sak. Noe som gjorde journalistenes arbeid krevende. Journalistenes arbeid i dag er også selvfølgelig krevende. Dette tror jeg er fordi folket forventer oppdateringer på nett 24/7. Når papiravisene kommer på hyllene har flertallet allerede lest nyheten dagen før på nettet. Vi har mobiler som gjør det lett for oss å være tilgjengelig på nettavisene med apper. Et lite klikk og vi kan lese både på VG, Dagbladet og Aftenposten.

norske-aviser-apper-illustrasjon-768_tcm48-267000
Skjermbildet hentet fra online.no

 

Fordelen for journalistene i dag er at de ikke trenger å oppgi gammel informasjon for at leserne skal forstå den nye. På nettet kan de plotte inn hyperlenker som fører leseren til gamle saker. Effektivt og lettvint. Journalistikken generelt har forandret seg. Før var det visse regler og retningslinjer man skulle følger om man skulle skrive for eksempel en reportasje. Akkurat på dette feltet er det blitt en stor forbedring. Nå er det ikke bare mulig å skrive reportasjer med bilder og tekst, men også med video. Det finnes flere reportasjer som består av også lydklipp og kortfilm i tillegg til bilder og tekst. Som for eksempel «A Game of Shark and Minnow», publisert av New York Times. Reportasjer som denne gjør at leseren kan leve seg enda mer inn i hvordan det er å være der, og føle det andre føler. Dette er ikke mulig gjennom en avis.

Resultatet av journalistens arbeid innen reportasjer blir som regel utrolig bra. Men igjen gir det enda mer arbeid til journalisten. Det er ikke alltid man har andre folk tilgjengelige som kan være til hjelp, altså journalisten må ta ansvar og fikse dette selv. Mer arbeid, men også bedre resultat. Skal man foreta seg en omfattende reportasje krever det også nøye planlegging fra journalisten, og han/hun må alltid være godt forberedt.

Når det bare fantes papiravis var ikke leserne like mye involvert. I dagens aviser på nett finnes det kommentarfelt hvor lesere kan kommentere og diskutere. Skulle man få uttrykket sin mening før måtte man ta en telefon direkte til avisen. Avisene på nettet har altså åpnet seg for andre mening og synspunkter.

Digitaliseringen har påvirket journalistikken betraktelig. Når avisene har vært i utvikling har også journalistikken utviklet seg i samme tempo. Det er nesten umulig å huske hvordan det var før. Spesielt nå som vi har alt så tilgjengelig hele tiden. Journalistene får utfoldet seg mer, og ikke minst plukke opp nyheter fra hele verden på bare noen få minutter, om ikke sekunder. Synes også det er en bra retning journalistikken beveger seg i.Jeg liker at de har bredere kunnskap, og kan skape som nevnt tidligere reportasjer som engasjerer leseren, og gir et enda større innblikk på situasjonen det gjelder. Personlig mener jeg journalistikken har godt av digitaliseringen, og den åpner for flere gode muligheter for journalistene og journalistikken generelt.

– Hege

Referanser
– Online. no – «Alltid oppdatert – med riktige nyhetsapper» (2015)
– Jeff Himmelman – «A Game of Shark and Minnow» 

Kva pirrar mest i nettavisene?

«Men mens me for saker i papiravisa måler kvalitet etter journalistiske kriterium – som relevans, kjeldekritikk, godt språk/bilde – er det fremste målet for nettsaka kor mange klikk ho har fått»  – J.Zahl Aftenposten 

Overskriften var noe av det første jeg bet merke i når jeg åpnet artikkelen til J. Zahl «Liker best analsex». Nettaviser er avhengige av å ta inn penger for klikk og ikke minst reklame. I artikkelen til J. Zahl snakker han om at folk på nettet er mer interessert i å lese om uviktige saker, enn saker som faktisk har en betydning for byen og landet vårt. Er det slik vi har blitt?

Skjermbilde 2015-05-08 kl. 17.24.08
Skjermbildet hentet fra Aftenbladet

På nettet florerer det med bisarre overskrifter for å få flest klikk. Hvor ble det av tiden da vi bare brydde oss om viktige saker? Med en gang det er en overskrift som omhandler enten pupper eller sex tar det helt av. Dette er jo noe som er på nett og nødvendigvis ikke i så stor grad i aviser. Der leser man saker som gir mening og som er interessant. Journalistene for papiraviser er mer troverdige enn de på nettet. Leser jeg selv aviser er det fordi vi har det hjemme. Hadde det dukket opp sexrelaterte saker da hadde jeg blitt tatt litt på senga. Ikke fordi det er noe galt i å skrive om det, men det er ikke noe en forventer å finne i en avis.

Jeg ser for meg et gammelt ektepar som sitter i hver sin sofakrok for å kose seg med en kopp kaffe og dagens avis som ble levert i posten på morgenkvisten. Plutselig står det om en kjent persons store pupper som har blitt enda større igjen. Det eldre paret ser på hverandre og blir like overrasket som de hadde blitt om de fant en flue i suppa.

Da jeg var yngre jobbet jeg i en kiosk. De aller fleste som kjøpte avisen var 40+. De vet at i avisene finner de saker som de kan tro på, og ikke minst er det ingen overskrifter som handler om pupper og analsex. Sakene er skrevet med god troverdighet av journalistene, og man trenger ikke å tenke på at de må skrive juicy overskrifter for at folk skal kjøpe avisen. I papiravisen så vet du hva du får, i motsetning til på nettet. Det virker som journalistene på nettet har friere tøyler, og poster det som postes må for å få mest klikk. Nettjournalister og journalister i aviser har ulike roller når det kommer til policy, hva som postes og ikke.

Så til overskriften ”Kva pirrar mest i nettavisene?”. Tydeligvis er det seksualiserte saker som drar mest klikk. Ikke overraskende i og med at folk lider av for stor nysgjerrighet. Alle vil vite alt om alle hele tiden. Det er forståelig, i og med at jeg tydeligvis lider av det samme. Det er morsommere å lese om at Bruce Jenner skal bli kvinne, enn hvem som blir valgt til president i USA. Nettmediene i dag er annerledes enn papiravisene, i og med at de må få penger i kassa for å overleve. For min del må de bare fortsette med å poste om sex og fetisjer, men at det samtidig er saker jeg kan lese som tidsfordriv som har litt mening i seg. Da kan jeg i alle fall late som jeg er litt smart og super opptatt av hva som skjer i verden.

– Hege

Referanser
– 
J.Zahl – «Liker best analsex» (2014)

Nettmediets potensiale

Nettjournalistikken har over tid utviklet seg enormt, og det er enda rom for nytenkning og utvikling av journalistikken. Det er ingen hemmelighet at den tradisjonelle nyhetsjournalistikken på papir er mer eller mindre på vei ut, og nettet er stedet de aller fleste holder seg oppdatert på. På en måte er det trist at alt skal være nettbasert, men igjen gir det nyhetsjournalistene mulighet for å utfolde seg enda mer enn tidligere. Teknologien legger til rette for flere og nye muligheter innen nettjournalistikk.

 

CNN opprettet en borgerjournalistisk side, iReporting. På denne siden kan alle og enhver dele alt fra video og bilder. Dette gjør at CNN sitter med nyheter fra hele verden, som de kanskje ellers ikke hadde fått med seg. De bruker mindre tid på å dra ut for å lete etter en story, og får det levert gratis i fanget. På siden er det rom for diskusjon, og dette fører til at flere synspunkter kommer frem i lyset, i stede for i en avis hvor gjerne én person er i sentrum. Da får man se saken fra flere sider, og det kommer gjerne nyttig tilleggsinformasjon til saken som er lagt ut.

«CNN has long defined itself as a “unifying global force” possessing the ability to “tell the world about the world» –  Küng-Shankleman, Palmer (iReporting)

Skjermbilde tatt fra CNN

Flertallet av brukerne på nettet er inne for å lese nyheter. Vi er blitt så vandt til å få ferske nyheter hver dag. Det øker også presset for redaksjonen som alltid må være et hakk foran alle andre. Nyhetsjournalistene bør være nytenkende og være ute med det siste nye. Dette for å trekke enda flere lesere, noe som er viktig nå som papiravisen er på vei ut. Det er viktig for journalistene å tilegne seg informasjon raskt. Ettersom teknologien gjennom tiden har endret seg, er det rom for nyhetsjournalistene til å ta i bruk multimodale virkemidler. Som for eksempel bilder, video, lydopptak osv. VG har for eksempel kommet ut med direktesendinger, hvor man blir oppdatert på nyheter hele tiden.

«This is not a bubble,” (…) “There are fundamental secular trends behind it — ad growth, mobile growth, page-view growth — that suggest the large media companies of tomorrow are being created right in front of us, right now.» – Kevin Ryan

I denne artikkelen i The New York Times diskuteres det om nettjournalistikk er en boble, eller om det er en varig bedrift. Vi kan med sikkerhet si at nettjournalistikken har kommet for å bli. Selvom ikke alle er helt enig i denne uttalelsen.

Ian Bogost har skrevet i sin artikkel «The Rise of Curiosity Journalism. The Rise of Curiosity Journalism», at hvis nyhetsapper blir mer og mer vanlige, vil interessen hos publikum svekkes. Det vil si at nyhetsjournalistene må holde på interessen til leserne, skaffe flere klikkagn overskrifter, og noe jeg tror eg viktig – opprettholde dialog og kontakt med leseren gjennom diskusjons- og debattforum på nyhetsartikler som har blitt lagt ut.

Kort og greit oppsummert er det å være først ute med nyheter er vesentlig. Ikke minst det å bruke multimodaliteter i saken, som gjør det spennende for leseren, og ikke minst som nevnt ovenfor – være i kontakt med leseren. At det ofte blir debatt og diskusjon i en sak skaper ofte interesse til at andre også vil bidra. Enten for å kommentere saken, eller for å tilføye informasjon. Jeg føler nyhetsredaksjonene som regel holder seg ganske så oppdatert på det siste nye, nå gjelder det bare for dem å henge med i svingene for å ikke bli glemt i det store nyhetsuniverset på Internett.

– Hege

Referanser
-Lindsay Palmer – «“iReporting” an Uprising: CNN and Citizen Journalism in Network Culture» (2012)
– David Carr – «
As I Was Saying About Web Journalism … a Bubble, or a Lasting Business?» (2014)
– Ian Bogost – «The Rise of Curiosity Journalism. The Rise of Curiosity Journalism» (2014)
CNN iReport 

Hypertekst – større muligheter eller mer utfordrende?

«Begrepet hypertekst står sentralt i samtalen rundt de nye mediene.» – Martin Engebretsen

Når det kommer til hypertekst er dette noe vi støter på hver dag på nettet. Hver dag har jeg en rutine hvor jeg går innom flere aviser og sider om kjendiser (guilty pleasure). På hver eneste en av disse sidene kommer jeg over hypertekster. Så er det jo hundrekroners spørsmålet – gir det større muligheter for oss som lesere, eller skaper det for mange utfordringer og ikke minst forvirringer?

«Hypertekst, elektronisk tekst som inneholder koblinger til andre tekster, enten i samme eller i andre datafiler. Om leseren «velger» en kobling, vil den tilkoblede teksten hentes inn i brukerens maskin og vises på skjermen.» – Ivar M. Liseter

Dette sitatet hentet fra SNL, forklarer kort og presist hva hypertekst er, og hvordan det fungerer. I Martin Engebretsens bok «Å skrive for skjermen, en innføring i nettjournalistikk», forklarer han at hele World Wide Web er et hypertekstsystem. Noe som viser hvor langt journalistikken har kommet den dag i dag.

Skal vi se på mulighetene angående hypertekst, er det selvfølgelig åpenlyst at leserne lett kan navigere seg rundt på en oversiktlig måte. På nettavisene, hos spesielt da aviser som Dagbladet og VG, refereres det ofte til tidligere saker, eller videre på saken som leseren allerede leser. Altså, man tilegner seg mer informasjon enn hva man ellers hadde gjort uten disse lenkene.

Det som kan være en utfordring er at leseren kan bli forstyrret. Når man har flere tekster en kan navigere seg rundt, kommer en ofte bort fra det en i utgangspunktet ville lese om. Merker dette også selv. Klikker meg inn på en side, vips der er jeg innpå en annen side, oi en ny side igjen, og slik fortsetter det. Det jeg sitter igjen med er en tanke på hva jeg i utgangspunktet skulle lese.

Skjermbilde 2015-04-29 kl. 22.33.15
Skjermdumt hentet fra Dagbladet.no

Vist på skjermbildet fra dagbladet – på de fleste nettsidene er hypertekstene ofte markert i en fargekode, dette er for å gjøre leseren oppmerksom at her går det an å lese mer. Men igjen, skaper dette forvirring? Fargene er som oftest det en legger merke til aller først. Ødelegger det for god og strukturert lesing? Det kommer an på hvem du spør. Noen bryr seg gjerne ikke, mens andre kan kanskje føle at det skaper forvirring i lesingen. Skjermbildet fra dagbladet viser en sak lenger oppe, og plutselig lenger nede i saken kan du klikke deg inn på saken om Skavlan – som er et helt nytt tema.

Til syvende og sist er hypertekster fint å ha, i og med at en lett kan navigere seg rundt oversiktelig og lett. Men – man skal ha tunga beint i munnen. Før man vet ordet av det har du gjerne glemt hva du egentlig ville lese om..

– Hege

Referanser
– Martin Engebretsen – «En skjermet verden. Tekstuelle spørsmål i en digital tid» (2002)
– Ivar M. Liseter – «Hypertekst IT.» (2009)